Norwegian Version: Våre Demoner – Den indre soundtracken 2/2013

„Kom til meg alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile.”
(Matt. 11.28)

„Do you believe in rock and roll? Can music save your mortal soul?”
(Don McLean, “American Pie”)

Den indre soundtracken til den nåværende sesongen, endelig ferdig. Igjen må jeg ta et skritt tilbake og innse at banenvisualiseringssnikksnakk i 2011 har jo ikke virket. Altså, over bord med det og returner til utspringet av konsepten: motivasjon som kan finnes igjen når tidene blir tøffe. Vær så god:

1. Kaizers Orchestra - Våre Demoner
I år er det programmet på en eller annen måte. Må ikke forklares, ikke sant?

2. Wipers - Messenger
“…you always bring bad news.” Men ikke bare det…

3. Wovenhand - King o King
Gjennom denne gitaren snakker Gud. Storslått!

4. Crime and the City Solution - Goddess
Hvordan kunne dette flotte bandet ikke oppfattes av meg så lenge? Jeg vet ikke.

5. Violent Femmes – Hallowed Ground
Som en gammel perle til! Jeg fant denne akustisk folk-punk med pipende stemme liksom alltid flott, men for lang tid manglet den riktige sjangeren.

6. Neil Young – Jesus´ Chariot
Fra det kjempefine albumet „Americana“. Mesteren sammler en håndfull US-identitetsformende country-/folk-musikkstykker av ikonisk betydning og har dem transjert i sitt tuningverksted, malt annerledes og kvikket opp til en berg-og-dalbane-tur mellom underlig rar og større enn livet. Den største eufemism „fra denne gitaren snakker Gud“ hadde jeg allerede tildelt til David Eugene Edwards, og då skal det bli. Men det ville ha måttet gå med djevelen, når "Jesus´Chariot" ikke ville ha funnet sin vei inn i den indre soundtracken 2013.

7. Thursday - For the Workforce, Drowning
Kraftig og nyttig på dette punktet.

8. The Gaslight Anthem - 45
Ta noen håndfuller Springsteen-sound. Riv glattet hjørner og kanter igjen, føy rikelig friskhet til, fjern resten av Springsteen. Server høyt.

9. Johnossi – Gone Forever
Johnossi blir temmelig grov på sitt nytt album og kvalifiserer seg slik for den indre soundtracken.

10. Of Monsters and Men - Dirty Paws
En av de store oppdagelsene av året. I hvert fall for oss her…

11. Crystal Pasture - Warmenau
Uptempo-Polka av det grandiose landskapellet jeg kan tilrå, fra Bardüttingdorf ved Spenge ved Herford ved Bielefeld. På en aller annen måte.

12. Dropkick Murphys – Johny, I Hardly Knew Ya
På åttitallet var melodien nesten som en ikon for oss, men på den tiden kjent som „English Civil War“ av The Clash. Flott i alle versjoner, spesielt i dette.

13. Jake Bugg – Seen it all
Gutten tok en håndfull av disse tidsreiserpillene, som ellers ligger i skuffene hos familien Norén.

14. The Mars Volta - The Widow
Tempo ut, blues inn. Stor dramatikk.

15. The Black Keys – Little Black Submarines
Hvem som ønsker å se hvordan disse herrene som duo har klart å bringe en sound som denne på scenen, skal raskt finne ut at de har jukset med en hel besetning av gjestemusikkere. Men vi skal tilgi dem for den ekstraordinært kule soundtracken deres.

16. Kaizers Orchestra - Philemon Arthur & the Dung
Vidunderlig tungsindig. Må man være nordman for dette?

17. Wovenhand - Long Horn
En annen perle av det nye albumet “The Laughing Stalk”. Hvis gitaren min kunne bare én gang høres ut som det, bare én gang...

18. Queens Of The Stone Age - Medication
Knasttørr og ansporend. Hvis ingenting annet hjelper.

19. Coheed And Cambria - A Favor House Atlantic
Jeg må innrømme at jeg likte sangen ikke fullt så godt etter jeg hadde funnet ut at stemmen tilhører en hårete, skjeggete mann. Likevel forsatt storartet.

20. The Jam - Set The House Ablaze
Her visste jeg virkelig ikke hvilket Jam-stykke jeg skulle ta. Jeg har bestemt meg mot „Going Underground“ og for „Set The House Ablaze“, det krasjer litt mer.

21. Madsen – Lass die Musik an
La musikken være slått på. Nettopp.


Link til Spotify: Våre Demoner - The Inner Soundtrack 2/2013